Dagens flypolitikk er som om BIR skulle slenge plastbosset fra alle bergensere rett i sjøen.

Åtte uker i året forlater Eirik Sander Viken (10) hjemmet og skolen for å trene. Da overtar en robot plassen hans i klasserommet.

Eks-dørvakten har noe skittent å fortelle fra Oslos underverden. Det involverer ham selv.

Danske Sofie Dalland er fartøysjef på fergen «Melderskin». Hun er trolig den første kvinnelige fergekapteinen i Hordaland.

Kanskje er fireårsalderen den beste.

– En lumsk øyesykdom har gjort at jeg nesten ikke ser. På steder der jeg er kjent, klarer jeg meg godt, fordi jeg husker hvordan det ser ut. Mange tror jeg er blitt så overlegen at jeg ikke hilser på folk, men det er bare det at jeg ikke ser dem. Jeg er kunsthåndverker og har jobbet mye med strikking, men det går ikke lenger. Jeg har alltid vært fascinert av ting som kan lages av naturlige materialer, så da jeg ble oppmerksom på at Askøy husflidslag holder kurs i kipebinding, meldte jeg meg på. Nå har jeg laget flere slike kiper, og det klarer jeg fordi materialet er såpass grovt. Jeg sørger ikke over at synet svikter. Jeg prøver heller å se etter nye muligheter. Ofte må jeg spørre folk om hjelp, og det er så kjekt. Alle er så hjelpsomme.

Å være tilskuer til dette barnehageåret på Nesodden er fint. Men jeg savner et bredere perspektiv.

Tryggleiken til borna er langt viktigare enn at enkelte vaksne får sjansen til å drikka meir alkohol.

Hard jobbing, finurlig geometri og naturens luner gir Bergensbanen det største løftet på over 50 år.

De beste etikettene er ikke bare er gjenkjennelige. De kjennes som å møte en gammel venn.