– At vi er eneggede tvillinger, har vi alltid visst. Men hvem som kom først, fikk vi aldri klarhet i. Uansett var vi de to siste i en søskenflokk på ti. Storesøsteren vår fortalte at vi gråt natt og dag de seks første månedene, og at far gikk med en på hver arm natten lang for å forsøke å roe oss. Så mor og far hadde nok av andre ting å tenke på enn hvem av to prikklike babyer som kom først. Leiligheten vår på Møhlenpris hadde bare to soverom, så vi to lå side om side i en enkeltseng helt til vi var femten år. Vi delte også en skuff i kommoden til klærne våre, men i fredsdagene i mai 1945 giftet en av søstrene våre seg. Da fikk vi hver vår seng og egen skuff. Så det var mer enn freden å juble for hos oss. Nå bor vi ikke langt fra hverandre på Landås og snakker sammen både to og tre ganger for dagen. Vi går aldri tom for samtaletemaer, og vi gleder oss over at begge er klar i toppen, og at vi har det så kjekt sammen.
Nikolaj Frobenius trakk seg som manusforfatter til filmen «Mordene i Kongo» etter konflikt med produksjonsselskapet. – Jeg ville ikke fortelle en heltehistorie